Seilsamvirket

BVI

2012-02-03T14:07:00.001+01:00

Vi entrer Nora i Sopers Hole ved midnatt 28. Januar. Påhengeren til dinghien virket ikke og den ene åren var knekt så det var en interessant opplevelse å få fem velfødde karer med bagasje ombord. Batteribanken var tom, kjløleboksen virket ikke og vanntanken var knusktørr. Søndag motret vi til Nanny Cay og fikk ordnet det viktigste. De siste dagene har vi hatt fantastiske opplevelser og opplevd det beste av BVI: Peter Island og Willy T (hvor skipper matet fiskene med både seg selv og sin iPhone. Deretter Cooper Island og snorkling på vrak ved Salt Island. The Baths var nok en høydare. Spanish Town er ikke stor. Gorda Sound og Saba Rock nord på Virgin Gorda. Idag seiler vi til Anegada og snorklet og spiser karibiens beste hummer... Er det kalt hjemme i Norge undrer vi?

Hilsen Stig, Halvard, Tor Even, Truels og Ståle

A one-week cruise of BVI

2012-01-12T18:19:00.000+01:00

Our concerns about American Airlines connecting in Miami turned out to be well founded, as we saw our connecting flight leave us behind creating an extra night at an airport motel. Our short cruise just got one day shorter, as we arrived sunday night onboard Nora, instead of Saturday night.

We were in good spirits however, and happy to get out of the marina on Monday afternoon, heading westwards and quickly realizing how small BVI is. Beautiful anchorages were so dense we tried to sail as slowly as possible. We spent a night at Great Harbour in Jost Van Dyke, then slowly made our way to Monkey Point, where we discovered a perfect beach cove just for ourselves. We then took a shot at Anageda, all sails up doing 9 knots average shooting out to the north-east until about halfway to the island when the winds turned on us. Its the furthermost island on the Archipelago, just barely above water. We had the wind against us, and reading up on the anchorage we got increasingly doubtful we would get in. Terje gave some supporting information, and we decided to head to Virigin Gorda instead. Here we are in a protected North Sound pool of water, and we dared the dinghy engine to take us all the way to Saba Rock for lunch over 1 nm from Wik Point. It almost made it against the current. On the way back we just about made it with frequent stops required to give it some loving rest.

We are now heading towards Bath for some cave exploration and maybe a hiking trail to Devils Point, and then onwards to Peters / Norman Islands for snorkelling, already wishing our holiday was a bit longer.

Aasmund & Radhika

Takk for seilturen!

2012-01-10T01:18:00.005+01:00

Da er vi hjemme i vinterland igjen og vår seilas med Nora er over for denne gang. Vedlagt her noen bilder som gir et inntrykk av vår seiltur rundt på de Britiske Jomfruøyene de siste tre ukene. Vi ser frem til neste gang vi skal ombord, dvs. til sommeren.
I mellomtiden skal Nora og nye mannskaper seile mer i Karibia før hun vender baugen østover mot Europa i mai og etterhvert Middelhavet. Takk for oss.... hilsen alle 7
(klikk på bildene for egen bildevisning)

OPPDATERT Per Tangvald: På liv og død

2012-01-07T04:49:00.007+01:00

Per Tangvald forlot en trygg tilværelse på land for å leve et fritt, men farefullt liv i seilbåt. Han levde over 30 år på havet. Han mistet kona Lydia i et piratangrep. Neste kone Ann ble truffet av bommen og forsvant i havet. Per Tangvald endte sitt liv sammen med datteren Carmen på 7 år i et tragisk forlis utenfor Bonaire på nordkysten av Venezuela.
Hvorfor nevner vi dette her? På nyttårsaften møtte vi sønnen hans, Thomas som er avbildet som treåring på bildet over. Nå er han midt i 30-årene. Han lever i dag et lignende liv som faren med kone og en sønn i en liten seilbåt.
En tabbe at vi ikke fikk somlet oss til å ta bilde til bloggen. Men vi fant boken Per Tangvald har skrevet om sitt liv i biblioteket ombord.
Forsidebildet er faktisk tatt av politiet på Borneo da de rekonstruerte piratangrepet hvor Lydia ble drept. Per ble mistenkt for å ha drept Lydia siden han og sønnen overlevde. Men etter et par ukers etterforsking konkluderte politiet med at han var uskyldig og at piratene nok ikke hadde hatt hjerte til å skyte dem ved synet av gutten som klamrer seg til faren.
En sterk historie fra virkeligheten om en av de første norske langturseilerne som plutselig kom nært innpå oss på Jost V Dyke på nyttårsaften når vi møtte Thomas og familien hans.
Hilsen Frøydis, Maria, Oskar, Tore, Inga, Marianne og Terje
Flyt Forlag ISBN: 82-92465-10-3
TILLEGG 10. jan. her er programmene NRK v/ Alex Rosen laget om Thomas og forliset ved Bonaire for et par år siden:
NRK Folk i farta sesong 2, 1:9
NRK Folk i farta sesong 2, 2:9

Utkant - BVI

2012-01-06T16:05:00.002+01:00

Vi nærmer oss slutten på denne eventyrlige juleseilasen i British Virgin Islands. I skrivende stund holder vi på å vaske, rydde og pakke mens vi gruer oss til hverdagen hjemme i vinterland.
Vi har også en elektriker ombord for å sjekke forbruksdynamo og regulator.
I farten her et bilde som viser bilfergen på Jost V Dyke. Den kører bare opp på stranden. Enkelt og greit.
Vi kunne også skrevet om pirathistorier, slaveopprør og mye annet.
Kanskje snart. Følg med
Hilsen Terje m mannskap

Carib

2012-01-03T04:30:00.003+01:00

Navnet Karibia stammer fra navnet på urbefolkningen som befolket området her når Columbus kom over havet og "oppdaget" Amerika og omland. Carib'ene ville ikke underkaste seg spanjolene og ble derfor nesten utryddet. De eneste gjenlevende bor visstnok i et lite reservat på øya Domenica. Vi har ihvertfall ikke møtt noen på vår vesle seilas.
Hilsen jentene & guttene på Nora

Hvit Jul 2

2012-01-03T04:30:00.001+01:00

Lettmatros Tore på frivakt

Godt Nyttår fra Great Harbour

2012-01-01T06:05:00.001+01:00

Vi feirer nyttår her sammen med hundrevis av andre båtflyktninger på Foxy's Jost V Dyke BVI. Hele great Harbour er fylt av båter, og vi er ankret så tett at en nordvestlandsk orkan ville smadret hele bunten. Men det er få som bekymrer seg for det her og nå Heldigvis er det bare en laber beis i keld . Tore og jeg er backstage på konserten på Foxy's som er en mega strandbar, som alle andre barene her Hovedgaten ligger også på stranden.
Happygoodnewyearmissophie!

Barn i båt

2011-12-28T18:44:00.001+01:00

Inga Bjørk på 4 år og Oskar Emil på 1,5 år er blant julemannskapet. Vi var spent på hvordan det ville fungere, særlig med Oskar som ikke har vårt noe særlig i båt får og er full av energi. Men vi har montert et barnesete fra IKEA i cockpiten og der har han god oversikt og sitter trygt.
Hilsen alle 7 ombord fra Deadman Bay, Peter Island

Motorjolle

2011-12-25T15:02:00.001+01:00

Ã… skru på jollemotorene er avgjørende for å leve dette livet i båt oppankret eller fortøyet i bøye som nå.
Når Mercury'en sviktet for noen dager siden begynte jobben å få liv i Tohatsu'en. Etter råd fra Ragnar og Bjørn byttet vi forgasserne men det var mye røyk pga olje i systemet. Etter litt mer rådføring hos folk i marinaen har vi fått ut oljen og i skrivende stund går den som en klokke. Oljen har trolig kommet inn i forbrenninggssytemet fordi motoren har vårt lagret liggende på feil måte.

Hilsen alle 7 ombord

Hvit jul

2011-12-25T02:05:00.000+01:00

Vi er fortsatt i Gorda Sound på Bitter End Yacht Club hvor vi tidligere i dag, dvs julaften, ble invitert på risengrynsgrøt av andre norske seilerfamilier på utflukt til en strand i nærheten. Grøten ble tilberedt i den lokale barbeque - strandbaren.

God jul til alle lesere av denne bloggen!

Hilsen Inga, Frøydis, Oskar, Tore, Maria, Marianne og Terje

Bitter End Yacht Club, Virgin Gorda BVI

2011-12-21T21:35:00.001+01:00

Vi nærmer oss det østligste punktet i dette øysamfunnet, dvs siste stopp får Atlanteren som navnet på yahtklubben antyder.

Det ligger 6-7 store motoryachter lenger ute i havnen. Det går rykter om at Richard Branson med følge (han med Virgin Air) har de to største av yachtene og han eier visstnok et par av øyene i nærheten også.
Vi "normale" turseilere ligger på bøyer til 30 usd per natt, bare en kort jolletur til strender, restauranter og barer med julemusikk i reggaetakt. Eneste taktiske manøver de neste dagene er å finne en passelig havn for julemiddagen.

Dagens arbeidsoppgave har vært å åpne jentedoen (babord) som gikk tett. Det viste seg at det var mye saltavleiringer i systemet.

Temp.: ca. 25 - 28 C, lettskyet, vind: 10- 12 m/s

Hilsen alle 7 ombord

Ny skipper ombord

2011-12-19T02:50:00.001+01:00

Vi er ombord i Nora igjen her på de Britiske Jomfruøyene, dvs. British Virgin Islands eller bare BVI mellom seilere og innfødte. Dvs. I den nordlige delen av Antillene, øst for Puerto Rico og lengre sør enn Cuba. Se kartet hvis du fortsatt ikke vet hvor vi er. Dette tegner bra !

Etter kort tid ombord tok yngstemann Oskar kommandoen og satte alle i arbeid. Det er faktisk tre år siden vi seilte Nora sist så vi trenger å oppdatere oss på båt og utstyr.

Stor takk til hjemreisende mannskap med skipper Bjørn Madsen som klarte å få Nora hit i tide tross problemer med gir og transmisjon (overføring mellom motor og propell) og et ufrivillig opphold på Guadeloupe på tur hit.

Vi ser frem til tre uker ombord!

Hilsen alle syv dvs.: yngstemann Oskar, storesøster Inga, største storesøster Maria, med venninne Frøydis, lettmatros Tore, mor Marianne og pappa Terje

Vel fremme på Tortula

2011-12-18T08:43:00.000+01:00

Bjørn rapporterer at de ankom Tortola kl.0730 lørdag morgen.
Turen fra Antigua gikk på 24 timer med en gjennomsnitts fart på 8kn.Alt fungere godt ombord.
Flotte forhold.
Ragnar
Sendt fra min HTC

Nora underveis mot Tortola

2011-12-16T18:15:00.001+01:00

Vi har mottatt følgende melding fra Nora i dag kl 1410:
Vi har nå fin bør ut fra Antigua med kurs mot Tortola ,180 nm.
Nora går som et tog,hun trives best i sjøen.Vi soler oss på dekk og lar autopiloten gjøre jobben.Gear/drev fungerer godt.Autopiloten måtte fikses før avgang fra Guadelope .Dette forsinket oss med ett ekstra døgn.

Ragnar
Sendt fra min HTC

Curasau - Los Roques

2011-12-14T02:20:00.000+01:00

Etter en behagelig tur med LH via MIA til CUR, i deres nye A-380, ankommer vi CUR torsdag 24 nov. Vi tok sikte på å være klare til å seile mot Bonaire søndag morgen.

Kjetil lå klar med i Spanish wateraters, med Nora i fin stand, klar for nye mål. Nora var i exellent stand med rent kjøkken og ellers meget god oversikt. Vi som ikke er eiere er utrolig glade over å ha blitt vist denne tilliten å få dra på ferd på egen hånd! Hvilken luksus og hvilke opplevelser vi få ta del i med dette utgangspunktet.
Etter å ha klarert ut fra CUR og kjøpt inn det nødvendige, setter vi kurs mot Bonaire.
Skipper Bjørn, Astrid, Kjell, Toril, og Liv.
For meg var dette en retur da jeg i september seilte Nora fra Trinidad til Curasau sammen med Ragnar. Desverre var Ragnar forhindret fra å seile på denne turen.
Vi hadde høye forventninger om avgang allerde lørdag kveld men søndag var vi gang med mål little Curacao. en nydelig liten perle, og ikke minst et meget vakkert gammelt fyr fra 1877 nå dessverre i ruiner. mannskapet er ennå ikke helt aklimatisert og det er ikke til å komme urene om, det ER my mygg! Men været Ragnvald er flott , bare vi kunne få litt vind.
Vinden var forventet å ligge på ØSØ, men uteble helt. Vi fikk god hjelp av Volvo. Kort tur til Bonaire også pr.motor
Bonaire ankom vi på søndg ettermiddag etter en tidlig start fra little CUR. Vi fikk besøkt saltgruver og slavehusene med fargelagte pyramider som indikerer kvalitet.
Neste stopp var Islaes des Avres igjen for motor ha blikk ankomst rett før solnedgang. fuglebildesafari flott iMangroveskogen!
og for ikke å forglemme et marint måltid hummer, krabbe og red snappet kjøpt av fiskerne som nå var stasjonert i telt eit på stranda.
Avreise fra Islaes des Avres kl 17.00 onsdag den 30 des. For nattseilas til Islaes LOs Roques,Venezuela. 52 nat.miles fremme torsdag 1.des.morgen kl.7.30 etter en flott natt i måneskinn stjerneklart

Sendt fra Bjørn's I-pad.

Sjømat fra Aves

2011-12-13T22:34:00.000+01:00

Sendt fra Bjørn's I-pad.

Videresendt melding:

Fra: Bjørn Erik Madsen <captmadsen@gmail.com>
Dato: 1. desember 2011 15:06:04 GMT-04:00
Til: asmund.nora@blogger.com

Sendt fra Bjørn's I-pad.

Curasau by night

2011-12-13T22:33:00.000+01:00

Curarasau-Los Roches

2011-12-13T18:38:00.000+01:00

Sendt fra Bjørn's I-pad.

Nora på på vei mot Martinique

2011-12-03T17:16:00.001+01:00

Jeg har fått følgende sms fra Nora:

Vi har heist seil (2.des.) og forlater la Rock hvor vi etter et besøk på fyret avsluttet med en god middag.
Vi regner for det meste med en 10-15 knop motvind men regner med at turen på
ca 360 nm til Martinique skal gå greit.
Alle har det bra og koser seg.

Bjørn og mannskap

Ragnar

Bildeutvalg 08.10-26.11 2011, Curacao, Bonaire, Islas los Aves, Los Roques

2011-12-02T20:55:00.001+01:00

Aves de Sotavento, 21.nov.2011

2011-11-22T11:11:00.001+01:00

Nora Simrad, med mannskap på 4 voksne og 5 småbarn, ankret opp ved Curricai i Aves de Sotavento rett før solnedgang i dag. Vi har de siste dagene besøkt flere små øyer, bukter og laguner i de to atollene kalt Aves de Barlevento og Aves de Sotavento i Venezuela. Øyene er ubebodde, klassiske sydhavsparadis. Vi har badet, fisket, snorklet og alt som ellers hører med. Et fantastisk område.

Av mer spesielle hendelser kan nevnes at vi overvar sannsynlig narkotrafikk med vifitng av maskinpistoler og overføring av store kvanta mellom båter som lå ankret opp ved siden av oss. Gangsterne ignorerte oss småbarnsfamilier i båten ved siden av og vi følte oss ganske trygge. Disse øde strøkene er nok egnet for den slags trafikk, vi har nå kommet oss til øygruppen ved siden av som er like øde, men uten gangstere, og med en liten operativ kystvaktstasjon.

Vi gikk tom for gass for tre dager siden, men det har nesten vært en glede. Mat har vi laget på bål ved stendene, og kaffen har blitt kokt i tomme aluminiumsbokser over stearinlys i båten. Det meste ordner seg.

Torkel fikk i går gleden av å dra inn en ca 4 kg Cero, som ble nydelig middag stekt over glørne i bålet på stranda. Vi har de siste dagene følt oss litt som Robinson Crusoer hele gjengen. Barna trives godt både på stranda, i vannet, i mangroveskogen, og i båten.

Hilsen Marianne, Torkel, Johannes, Sunniva, Ragnhild, Monica, Magnus, Maja og Kjetil

NORA tilbake på Islas de Aves

2011-11-18T10:56:00.001+01:00

NORA med sitt unge mannskap ankom i dag, etter en rolig nattseilas fra Bonaire, atter Aves de Barlovento, en av de små øyene mellom Trinidad og ABC-øyene, som tilhører Venezuela. Delfiner ønsket oss også i dag velkommen til alles store glede.

Rett etter ankomst fikk vi besøk av lokale fiskere, og etter en noen klønetet forhandlingsrunde på et slags spansk hadde vi fire languster i hende, men ingen anelse om hva vi skulle gjøre med dem. Så dro bøling inn til kritthvite pudderstrender og snorkling, mens kapteinsfruen måtte bli igjen ombord og sloss med de sprellende,piggete uhyrene (resulterte kun i ett plaster), og i kveld har vi inntatt et herremåltid med languster i bøtter og spann. Blir nok suppe på restene i morgen... .

I morgen blir det fugletitting inne rundt mangroveskogen på øya. Det er store kolonier med hekkende suler; red-footed booby i trærne samt hegrer, pelikaner og andre arter. Bading blir det også og deretter valgets kval om hvilken av alle de flotte konkyliene som skal få være med i skjellsamligene til barna.

Lille Curacao og Bonaire

2011-11-13T22:15:00.001+01:00

Sydhavshilsen

Vi ligger for anker ved Kleine Curacao, en to kilometer lang sydhavsidyll hvor brenningene bryter på øst-siden mens hele vestsiden er en eneste lang beskyttet sandstrand. Her beiter skillpaddene på sandbunnen som ender i korallveggen som forsvinner ned i havet. Vi fisker korallfisker fra bakdekket og venter bare på at tunfisken og barakudaene skal hogge på. Ellers er det bading og snorkling som er hovedgjøremål for store og små. Johannes kan ikke skjønne at det ikke er noen som bor her som det er så fint….

Bonaire

Etter en fin natts seilas i måneskinn ankom vi Bonaire med delfiner svømmende og hoppende rundt båten. Det meste av korallrevet rundt øya er vernet slik at man er nødt til å ankre opp i rett utenfor hovedgata i hovedstaden på Bonaire. Det er imidlertid flotte koraller rett under båten, og både Bonefish, Barrakuda og Tarpons svømmer forbi . Her har vi leid dykkerutstyr og drar på dagsturer og bytter på å dykke og passe barn. Spiser mye is og har til og med klart å få oss noen kulinariske opplevelser på restaurant med eksemplariske gullhårs-engler.

Båtskole

Midt på dagen tar vi en pause fra den stekende solen og da er det skole i salongen og småbarnsavdeling i cockpit. Magnus og Sunniva vil gjøre som Johannes så mens han gjør sine lekser, øver de seg på å skrive og lese. De minste tar skolen på stort alvor og rekker opp hånda og tiltaler Torkel som "lærer" helt til skoletimen er over.

Veien videre

Om noen dager letter vi anker med kurs for Los Aves og forhåpentligvis storfisk, fuglekikking og hvalsafari. Etter det blir det medveindseilas tilbake til Kleine Curacao og Curacao.

Barnehage i paradis

2011-10-31T17:11:00.000+01:00

Da er ungkarsbåten forvandlet til barnehage, og svette barn koser seg i det 30 grader varme vannet.

Flyturen gikk så smertefritt som det er mulig, og barna har nesten tilpasset seg ny døgnrytme allerede.

Nå sitter vi på kafe i Willemstad mens kapteinen og nanny Sindre fikser forsterkninger på masta og andre mekketing.

Nå skal det shoppes dykkemasker, badebasseng, bøtte og spade, håv, fiskestang, masse vann og et tonn solkrem før vi cruiser oppover kysten av Curacao.

Håper venner og familie koser seg i høstmørket. :)

Vi har det fantastisk (og varmt...)!

Mvh Monica

Nora Simrad på Los Roques

2011-10-24T10:15:00.001+02:00

Vi har de siste dagene hatt rolige vinder fra nord og vest. Passaten
er borte. Dette har passet oss bra siden vi har seilt vestover fra
Bonaire via Isla Aves til Los Roques de siste dagene.

Det ble en rolig nattseilas på kun 50 nm fra Bonaire til Isla Sur på
Aves-øyene i Venezuela fra onsdag til torsdag 20.10. Her la vi til
helt inn mot mangroveskogen etter tips fra Ragnar. Fuglelivet var
utrolig. Suler, fregattfugler og pelikaner hekker i hopetall på denne
øya. Vi lå her to hele dager og nøt livet med snorkling,
fuglefotografering og fisking. Unormal vindretning fra vest ga unik
snorklemulighet i krystallklart vann på sørsiden av øya. Beste
snorklingen hittil på turen med store korallformasjoner og ca 40 m
sikt. Etter mye strev klarte vi å fange noen languster ved å bruke
fisk som åte, og det ble et fint paella-måltid med både selvfiskete
skalldyr og fisk første kvelden. Dagen etter fikk vi besøk av lokale
fiskere som solgte oss store languster og konkylier, og de fikk hjelp
til motormekking vha Noras verktøykasse. Nok en god middag.

Lørdag morgen seilte vi videre mot Los Roques som ligger 35 nm lenger
øst. Vi dorget ut fra revet ved Isla Sur og fikk betalt med en
barrakuda og to mindre tunfisk. Så hviner det i snella som får utras
på 50-100 m. Sindre begynner å hale inn, De første par minuttene er
det mange raske utras, og gutta blir litt urolige for om det er nok
snøre på snella. Overraskende nok roet det seg relativt raskt og
fisken kunne sules rett inn. Opp kom kun et stort tunfiskhode. Resten
av fisken var klippet rett av av en stor haikjeft. Vi var nå blitt
skikkelig tent på sportsfiske og speidet etter sjøfugl. 1 nm lenger
mot nord var det en større flokk med fugl - et sikkert tegn på fisk.
Vi satt kursen ditover og like etter var det stor fisk på begge
stenger. Den ene falt dessverre av. Kim kjempet med den andre i 20
min, mens en stor hai kretset rundt båten og ventet på mer mat.
Heldigvis forsvant haien, og Sindre kunne kleppe inn en tunfisk på
rundt 25 kg. Vill jubel i båten. Det viste seg at fisk og fugl i
område var tiltrukket av hval som jagde småfisk. Den neste halvtimen
seilte vi mot hvalene som jagde stimfisk og vi fikk dem etterhvert i
full action noen titalls meter fra båten. De jaktet ved å blåse luft
rundt fiskestimene, og deretter svømme rett opp gjennom stimen med
åpen kjeft. Fire-fem meter av hvalen sto som et fjell opp av havet.

Vi har nå lagt til ankers ved Isla Aguas på Los Roques, og fortært en
stor toretters tunfiskmiddag. Livet er bra.

Hilsen
Sindre, Anders, Kim, Jan Rune, Glenn og Kjetil

Reisebrev fra Bonaire

2011-10-18T15:55:00.001+02:00

Her paa Bonaire har vi det veldig bra. Lokalbefolkningen er svaert hyggelige, og flere europere har ogsaa bosatt seg her og yter god service. Overfarten fra lille Curacao gikk fint, med tidvis friske regnbyger og god vind.

Naa har passatvinden stilnet, og det er varme dager, spesielt paa land. Bonaire byr paa mange muligheter for aktive ungutter i 40 aarene. Hele kystlinja rundt oya er vernet, og korallrevene er stort sett inntakt rundt hele Bonaire. Et populaert sted for mange dykkere, og artsdiversiteten er imponerende. Det blir mye snorkling, men i gaar ble det ogsaa to dykk med flasker paa Kjetil, Kim og Jan-Rune.

Soendag var det rundtur i leiebil paa oya, med Nasjonalparken i nordvestenden paa oya som hovedmaal. Artige opplevelser med masse iguaner (green Iguan) ved et lite vann inne i bushen, stoerste paa en meters lengde. Den endemiske papagoyearten "greenshouldered parrot" imponerer ogsaa. Ved saltsjoene flere steder er det god forekomst av Flamingoer.

Etter gode dager med mye god mat og iskrem paa land, er det naa handlet inn cornbeef og kokt skinke for 11 dager... Det gode fisket uteblir, selv om enkelte rugger viser seg etter "sluken". I morgen tidlig gaar turen etter planen videre mot Islas Aves og deretter Los Roques. Venezuelas fastland droppes da ingen har anbafalt dette grunnet kriminaliteten. Lite vind i vente, men vi faar haape det endrer seg...

Bonairehilsen fra Kjetil, Glenn, Anders, Sindre, Kim og Jan-Rune

Curacao - Willemstad

2011-10-15T13:10:00.001+02:00

Jara, da er gutta vel paa plass paa Curacao :) Vi holdt oss 1. doegnet
i Curacao Marina og klargjorde en del paa baaten. Flott seiling paa
kryss opp til Fuik Bay, en fin bekyttet bukt omgitt av mangroveskog
med stupende pelikaner.
Nora Simrad gjorde lett opp mot 12 knop. Litt overgang paa
varmafronten for Oesterdalsboender mm, med godt over 30 grader i
skyggen. Passatvinden kjoeler heldigvis en del, men noget solbrent hud
er at se... Grei snorkling i korallomraader, og uttesting av
undervannsfotografering : )
I gaar (10. okt) gikk turen til Spanish Water. En fin bukt, hvor det
ligger mange jordomseilingsbaater paa svai. Flere trekjker ned hit til
Soer-Karibien pga. Hurricane season lenger nord. Hadde en bedre
fiskemiddag ute paa en lokal utecafe i maaneskinnet. Smaabarnsfedrene
er tidligst oppe om morran, kl. 0500 i dag. Sola staar opp kl. 0610,
og gaar ned kl. 1830.
I dag har vi tatt turen til Willemstad, Unesco vernet by. Senere i dag
blir det snorkling og besoek paa lokal cafe hvor det pleier aa dukke
opp endel jordomseilingmannskap. Videre planer de neste dagene er
seiling mot Kleine Curacao, og videre til Bonaire. Neste rapport
kommer nok derfra... : )
Seilerhilsen fra Kaptein Flydal, Anders, Glenn, Fokkeslask Sindre, Kim
og Jan-Rune

Curacaou

2011-09-23T19:52:00.001+02:00

Jeg vil kort oppsummere siste ukes hendelser.

Vi seilte fra Grenada til følgende venezulanske øyer: Isla La Tortuga,Islas Los Roques, Islas De Aves.De to sitnevte var noen små paradiser som må oppleves for å forstå. Deretter seilet vi til Bonaire og er nå ved vår endestopp Curacaou. Disse to øyene tilghører de nederlanske antiller.

Vi har tilbakelagt ca 600 nm og hatt fin seilvind hele tiden ,med mye spinaker seiling. Alle ombord har det fint og hilser til alle hjemme.

Hilsen mannskapet på Nora Simrad

Bonaire

2011-09-22T22:31:00.001+02:00

Vi er nå på Bonaire og skal seile videre til Curasaou nå.Det er en strekning på 50 nm.
Hjalmar sin mobiltelefon har sluttet å virke.Meldinger
til Hjalmar må derfor sendes til Ragnars mobil nr.
4791143896

Kan noen av Hjalmars kontakter hjemme informer hans kontakt i Florida om dette

Alt vel ombord.
Ragnar

Trinidad og Grenada

2011-09-16T13:47:00.000+02:00

Vi seilte fra St.Ggeorges på Grenada onsdag kveld kl 1830. Kursen ble satt mot La Blanquilla ,som er en øy utenfor Venezuela.Total seilingsdistanse er 167 nm og vi har nå 50 nm igjen til vi er fremme.

Første natten har gått fint. Vi har fin passatvind på 10-15 knop.1-2 meter bølger og vinden inn aktenfra.

Nydelig stjernehimmel.

Vi fikk en fin dag med spinakerseilig under perfekte forhold.

Kursen ble på kvelden satt til Isla La Tortuga uten for Venezuela.

I Trinidad er det nå unntakstillstand. Den har vart i fire uker og er nå forlenget med ytterligere tre måneder. Dette innebærer at det er portforbud mellom kl.2100 og kl.0400.

Politiet kan arrestere folk uten at de vanelige formelle tingene er på plass. I Port of Spain har de til nå arrestert ca 2000 mennesker og beslaglagt en masse våpen. De går fra hus til hus og leter etter våpen og gjengmedlemmer.

Grunnen til unntakstilstanden er ville kriminelle forhold med mange drap.

Siste helgen før unntakstilstanden ble iverksatt var det 11 drap i Port of Spain.Bak mye av dette er narkotike smugling og tilhørende bande kriger.

På Grenada var vi på en 6 timers biltur over hele øya.

Vi kommer tilbake med mer om den turen senere.

Hilsen

alle ombord på Nora

Vedlikehold i Trinidad mm

2011-09-14T13:16:00.000+02:00

Vi er nå ferdig med vedlikeholds uken i Trinidad.Det har vært noen hektiske dager da ingen ting var gjort før vi kom. Men med god hjelp av Petter og Bjørn-Erik og div. servicefolk i Chaguarams er Nora nå klar for nye seilaser.

Det som er gjort er:

-antifouling av skrog,renset og hatt fett på propellen.

-Sjekket lading og det elektriske ombord .Alt i orden Alle batterier og generatorer på motoren virker som de skal.(Har forøvrig vært i orden hele tiden.)

Ingen ladeproblemer.

-Byttet steaming lanterne i masten samt installert ny hella LED tri-colour lanterne på toppen av masten.Alle Nav lys i orden.

-Master volt batterilader (for landstrøm) med inverter er demontert og tas med hjem for service.Har kjøpt en enkel liten inverter på 300W til vifte og

lading av mob. telefoner.

-Riggen er sjekket og justert av Trinidad Riggservice.Egen rapport om dette senere.

-Byttet ut reparert del inne i motoren med en ny. (Den gamle ble midlertidig sveiset i Rio.)

-Boret nytt hull og satt inn ny foring for festing av forstaget til masten.Her måtte forstaget forlenges litt med en ny brakett.

-Begge Genaoene (forseilene) er overhalt og reparert. Det nyeste ,som var mest slitt, er blitt som nytt igjen.Lagt på ny blå UV duk.

-Radarer er demontert og PCB kretskortet tas med hjem for sjekk.

-På trappeskottene (begge sider av trappen ned til salongen)er gammel lakk fjernet og mørke flekker behandlet med høvelig blekemiddel.Ny lakk påført.

-Ny dusjslange ved badeplatform er installert.

-Skiftet olje og filtre på motoren.

Nora er nå i god stand og vi gleder oss til seilasen mot Curasau

Vi er nå på Grenada hvor vi i dag skal på er biltur rundt på øya. I kveld (Onsdag) seiler vi videre mot La Blaquilla (170 nM)

Værmeldingen sier en medvinn på 10-15 knop.

Vi er nå fire i besetning :

Hjalmar Solbjør (ankom sist lørdag)

Bjørn -Erik Madsen

Petter Garshol

Ragnar Tveit

Vi hilser til alle hjemme og vil komme oftere på bloggen fra nå av

.Ragnar med mannskap

Heisan, kjente og kjære der hjemme!

Mønstret ombord i Port of Spain der øvrige mannskap hadde ankommet flere dager tidligere og utført masse nødvendig og krevende vedlikeholdsarbeid.

Mandag: Nattseilas til St. Georges - hovedstaden i Grenada.

Vekslende vind og vi måtte motre del av distansen.

Var tur i Downtown igår kveld. - Fargerikt og hyggelig sted.

Etter morgendusj og frokost idag onsdag, drar vi på guidet tur rundt på Grenada - ventes ta hele dagen.

Etter planen kaster vi loss etter midnatt i morgen med kurs mot La Banquilla.

Ønsker alle kjente en fin dag!

Her er lettskya og varmt og sola titter fram.

Hjalmar

Vi hilser til alle hjemme og vil komme oftere på bloggen fra nå av.

Hilsen

alle på Nora

På vei tilbake til St. Lucia

2011-07-17T22:09:00.000+02:00

På vei tilbake til St. Lucia. Her i Bequia igjen: Casper, Haakon, Vetle, Max og Frederik.

Salt Whistle Bay, Mayreau

2011-07-17T22:05:00.000+02:00

Beat this...

2011-07-17T22:04:00.001+02:00

Beach Barbeque

2011-07-17T22:04:00.000+02:00

Tobago Cays

Horisonten krenger mens skippern er i lodd...

2011-07-17T22:03:00.001+02:00

Tobago Cays

2011-07-17T21:59:00.000+02:00

Skipper Ståle på toppen av Mustique

2011-07-17T21:58:00.000+02:00

Mustique

2011-07-17T21:56:00.000+02:00

Et hvert land har sine lokale farer!

Bequia

2011-07-17T21:54:00.000+02:00

Mannskapet bidrar

2011-07-17T21:53:00.000+02:00

Waterfall ved Wallilabou Bay, St. Vincent

2011-07-17T21:52:00.000+02:00

På vei sydover mot Grenadinerne

2011-07-17T21:51:00.001+02:00

Førstestyrmann på vakt

2011-07-17T21:50:00.000+02:00

Brura skal kjenne sitt ansvar...

2011-07-17T21:49:00.001+02:00

Mannskapet overværer vielsesseremoni

2011-07-17T21:48:00.000+02:00

Mannskapet i Marigot Bay etter en slitsom overfart fra Rodney Bay!

2011-07-17T21:47:00.000+02:00

Solseilas St. Lucia

2011-07-17T21:46:00.000+02:00

Bequia - St. Lucia

2011-07-14T20:45:00.001+02:00

Natt til onsdag sto skipperen opp kl 0300 og heiset ankeret og satte seil mot Rodney Bay 70 nautisk mil unna. Fin vind i starten, men helt vindstille naar vi passerte St. Vincent. Deretter dro vinden seg opp igjen og naer St. Lucia fikk vi et par kraftige squalls. Vi stoppet i Soufriere for aa sjekke inn og kanskje se paa noen sights der. Da kom det en lokal i baat og sa det var forbudt aa ankre og at vi maatte leie moring av ham. Ok. Vi betalte 50 EC og regnet saken som grei. Men 5 minutter etterpaa kom det en ny rastamann i samme baaten og sa at vi ikke hadde betalt og at det var hans mooring og at vi maatte betale 60 EC til. Det vi hadde betalt tidligere var visst bare for at vi hadde blitt TILVIST boeya!?! Da klikket det for The Stig og rastamannen stakk av raskere en reven over isen med halen mellom bena. Sure og forbannet maatte vi vente 1,5 timer paa at immigrasjonsoffiseren (en lat kvinne) skulle komme tilbake fra lunsj! Er det mulig? Paa vei tilbake til baaten sto det noen som mente seg fortjent til noen penger for aa ha holdt oeye med jolla. Det fikk de definitivt ikke denne gangen! De fikk seg imidlertid en god latter da The Stig havnet i vannet etter aa ha glidd av baaten naar han skulle oppi jolla. Da maatte skippern le ogsaa. Vi fortsatte til Rodney Bay siden vi hadde gjort oss til uvenner med lokalbefolkningen. I Rodney Bay fant vi en plass paa egenhaand siden ingen svarer paa VHF. Det var greit. Vi la til ved siden av et annet norsk par paa jordomseiling. Deres baat var en Swan 66 som het Godot. Svaert hyggelige folk. Torsdag ble vi bedt over paa vafler til og med. Det faar man ikke mange steder i Karibien! Imorgen fredag er det utvask og hjemreise.... Bilder kommer senere naar vi har kommet hjem.

Hilsen Staale

Mayreau - Bequia

2011-07-14T20:35:00.001+02:00

Tobago Cays og Mayreau ble vaart sydligste punkt. Vi satte tirsdag den 12. kursen mot Bequia igjen for blant annet aa sjekke ut fra St. Vincent og Grenadinerne her. Paa Bequia moette vi en rastafari som snakket flytende norsk og dansk. Han hadde bodd i Skandinavia i 5 aar og ga oss gratis mango (merkelig skrue). Men saa skjoente vi grunnen til hans vennlighet naar han forsoekte aa faa oss til aa spise paa restauranten sin etterpaa. Igjen skal de puge penger av oss. Vi gikk saa for aa kjoepe tomater paa groennsaksmarkedet. Der plukket vi 5 normalt store tomater. For disse skulle den lokale kvinnen ha 36 EC$ (nesten 100 kroner). Da klikket det for oss igjen og tomatene havnet rett i fanget paa dama foer vi snudde oss og gikk derfra. Fryktelig mange skurker her. Veldig synd. Det gaar jo bare ut over dem selv. Men kanskje det er noen betalingsvillige amerikanere som har bidratt med inflasjonen og turistprisene?

Salt Whistle Bay, Mayreau

2011-07-14T20:29:00.001+02:00

Mandag den 11/7 seilte vi en time til Salt Whistle Bay. Nok en akringsplass med terningkast 7. Nok en barbeque paa stranden, men denne gangen gledet vi oss til fisk OG kylling. Da det ikke var nok kylling annet enn til de 5 gutta holdt skipperen i sin selektive vrede igjen paa betalingen og pekte paa The Stig dersom de oensket aa diskutere saken. Det ble ingen diskusjon. Vi gikk ogsaa en liten 12 minutters tur til den lokale byen. En fin liten gaatur i bratte bakker. Taxisjaafoeren paa stranden hevdet at turen tok en halv time hver vei og at det var altfor langt aa gaa men at han gjerne kunne kjoere oss for en stiv pris. Vi gikk istedet og unngikk denne gangen aa bli lurt igjen. Det er noen fantastiske steder her nede i karibien, men man blir raskt dritlei alle som skal tyne penger ut av turister som oss til enhver tid. Prisene er hoyere enn i Norge til sammenlikning, og dessuten lukter det hasj overalt og nesten ingen har tenner...

Tobago Cays

2011-07-14T20:22:00.001+02:00

Etter to flotte doegn paa Mustique satte vi seil mot Tobago Cays soendag. Det var virkelig fantastisk der med hvit sand og glansbildeaktige strender. Snorkling og bading paa dagen og barbeque paa stranden paa kvelden i solnedgang. Nok en hoeydare.

Mustique

2011-07-08T23:11:00.001+02:00

3 timers seilas fra Bequia til Mustique. Lunch på Basil's bar etter en
dukkert. Gutta på oppdagelsesferd rundt på øya for å spotte kjendiser.
De fant The Stig. Anita vasker etterlatenskaper etter en gjeng
"griser". Skippern slapper av med en cola light og Stig sover (igjen).
Imorgen lørdag er det meldt sol. Planlegger snorkling. I mellomtiden
nærmer det seg solnedgang...

Bequia

2011-07-08T23:04:00.001+02:00

Torsdag ankom vi Bequia og fikk fullført innsjekk. Gutta spilte poker
og speidet etter "chicas".

St Vincent

2011-07-08T19:48:00.001+02:00

Etter en seilas på 45 nM i kuling, 3-4 m bølger og ekstremt regn og
torden ankom vi St Vincent onsdag kveld etter mørkets frembrudd.
Torsdag gikk vi til et vannfall hvor gutta badet og dusjet i fossen.
En innfødt ved navn Randolf var hyggelig og fulgte etter oss. Når vi
kom tilbake ville han ha 300 kr for "jobben". Da klikket det for
skippern. Randolf fikk så øra flagret og vips så var han kjempefornøyd
med 100 kr noe som egentlig også var overpris. Andre overprisete
tjenesteytere medvirket også til at vi forlot Wallilabou Bay så fort
som mulig. Bukta er kjent for å ha blitt brukt under innspilling av
Pirates of the Caribbean. Bequia neste.

BRYLLUP!!!

2011-07-06T00:24:00.001+02:00

Anita og Stig giftet seg idag! Vielsen fant sted på en idyllisk strand i Marigot Bay. Værgudene var på bryllupsparets side og omgivelsene var så idyllisk man bare kan drømme om. Brudeparet gnistret og var kjempefornøyd. Akkurat nå har de tatt inn på hotell mens vi andre nyter tilværelsens uutholdelige letthet i båten og marinaens fasiliteter. Får ikke sendt bilder fra iPhonen så det må komme senere. So long...

St Lucia

2011-07-04T20:25:00.001+02:00

Nytt mannskap entrer Nora. Søndag 3. juli ankom Vetle, Max, Casper,
Frederik, Haakon, Stig, Anita og Ståle Rodney Bay. Varmen kom som et
sjokk på enkelte men 3 vifter bidro til levelige forhold for nesten
alle. Flott seilvind idag bragte oss til Marigot Bay på no time.
Deilig men dyrt. fantastisk avkjølende basseng. To netter vil vi bli
her. Gutta læxern maks.

Bilder fra St. Lucia - BVI

2011-05-22T18:35:00.000+02:00

Avslutning BVI

2011-05-22T17:36:00.001+02:00

Etter en noe avstumpet seilperiode med mye varme, lite vind, masse mygg og lite boltreplass for en 11 mndr gammel baby satte vi kursen hjemover igjen på torsdag 19. mai. Vi var ombord i kun 8 dager denne gangen hvorav vi hadde seilvind kun en dag. Dagen før (onsdag 18. mai) hadde vi en fantastisk dag på "The Baths" som ligger syd på Virgin Gorda. Det var noe av det vakreste vi har sett både på stranden og under vannet (Kerstin var superimponert, og det er ikke ofte hun blir lenger :)). Heldigvis fikk vi denne dagen på slutten av turen og legger den sammen med alle positive opplevelser. Flyreisen fra Tortola til St. Lucia innebar 3 mellomlandinger og reisen fra båt til hotell (The Down Town Hotel i Soufriere (kan anbefales)) på St. Lucia tok 10 timer. Fredag tok vi flyet hjem og landet i Oslo lørdag kl 1630 etter 35 timer nesten uten søvn (en liten baby krever sitt stakkar). Vi har fått en smakebit på hva karibien har å by på, og det er fristende å reise tilbake når man har litt bedre tid, samt barn som er litt eldre enn lille Aslak. Vi håper Elin og Truels hadde noen uforglemmelige opplevelser også og kanskje tar vi en tur sammen igjen en annen gang....

Hilsen

Ståle, Kerstin og Aslak

Tortola

2011-05-18T14:09:00.000+02:00

Elin og Truels forlot oss på mandag 16. mai. Det har vært en svært hyggelig, men altfor kort seilas. Vi får ta det igjen. 17. mai ble tilbrakt på hodet nede i gassflaskebrønnen for å reparere defekt kobling. Middag ble inntatt på buffet på stranden med oljete hender. Det var visst et såkalt full moon party. God mat, men tidlig kveld på oss av naturlige grunner. Idag tar vi en dagstur til the Baths på Virgin Gorda (6 nM hver vei) før vi returnerer til Trellis Bay. Imorgen er det utvask og hjemreise. Dvs vi har en overnatting på St. Lucia før vi reiser til Norge fredag kveld. Skal forsøke å legge ut noen bilder så snart jeg kan. BVI er et seilmekka, men ingenting er gratis. Igår var vi tom for dollar. Minibanken på flyplassen var defekt, det samme var den som var 4 km unna som vi jogget til med barnevogn. Deretter var det den ved collage ytterligere 6 km unna. Derfor måtte skippern ta taxi svett og jævlig helt til Road Town for å få tatt ut penger i bank. Et råd til deg Pål som kommer snart: Ta med US$ fra Norge, ellers er du stuck.

Turens siste solskinsseilas venter....

Ship ohoi.

Hilsen den lille familien på tur.

Jomfruøyene!

2011-05-16T13:18:00.000+02:00

Etter et fantastisk døgn på Anguilla var det tid for å kaste loss igjen. På vei ut fra Anguilla stoppet vi ved en fantastisk idyllisk øy på kanskje 1 mål med hvit sand, palmer og en liten fargerik restaurant. Øya het Sandy Island. Vi lå på moring hele dagen og gikk i land for et par forfriskninger og lunch med nyfanget fisk. På ettermiddagen satte vi kurs for Virgin Gorda på British Virgin Islands. Overseilingen var på ca 75 nM og vi tok sikte på nattseilas. Etter et par timer ble vi imidlertid overrasket av et ubeskrivelig tordenvær med lynglimt som blendet oss, torden som ga oss øresus og et regnvær ut av en annen verden. Vinden tok seg også litt opp, men overraskende lite (25 knop). Det var ikke meldt sterk vind heller, så vi tok sikte på å seile gjennom bygeværet. Det viste seg å gå greit. Det ble motorseiling over halve distansen da vinden døde hen igjen. Ankom Virgin Gorda (St. Thomas Bay) ved soloppgang. Etter en lang frokost og et morgenbad ble det innsjekking med en meningsløs bunke formularer. Vi måtte fylle ut ikke mindre enn 8 skjemaer og gå innom 3 luker før vi var lovlig innregistrert. Prosessen med innsjekk alene tok 45 minutter (puhhh...).

Etter lunch motorseilte vi opp til nordsiden av øya som heter Gorda Sound og la til ved en moring ved Saba Rock. Svært idyllisk og i skarp kontrast til øya/landet med samme navn (Saba) syd for Anguilla som vi besøkte et par dager tidligere. Vi gikk ikke i land men nøt godt av lysene og stemningen fra land 50 meter unna på alle kanter. Luksusresortene på land satte også sitt preg på atmosfæren.

Søndag fikk vi endelig satt seil i 25 kts vind med 2 rev vi storseilet. Vi seilte i 8-9 kts vest-syd-vest kun 10 nM unna mot nok en idyllisk ankerplass som heter Marina Cay. Det er også en liten idyllisk øy omgitt av fargerike koraller. Det er et lite hotell og en restaurant på øya som ble bygget i 1937 av et amerikansk par. Restauranten ligger over en hvit sanstrand som strekker seg ut i et fargerikt vann med koraller og fisk. Etter noen drinker og litt snacks gikk vi ombord igjen og Elin sto igjen for en fantastisk middag av pasta, pesto, skinke og et par hemmelige ingredienser som smakte fortreffelig.

I skrivende stund er det mandag 16. mai og Elin og Truels skal mønstre av og reiser til St. Maartin for et kort stopp før de setter seg på flyet hjem. Kerstin, Aslak og Ståle blir til torsdag og tenker å forlate båten i en marina i Road Harbour. På vei dit har skipper'n sett seg ut et par perler av noen ankringsplasser som skal utforskes. Bilder følger.....

Hilsen Ståle

Anguillaaaaaaaahhhh..........

2011-05-13T16:20:00.000+02:00

Endelig følelsen av å befinne seg i det ekte karibia! Vi ankom Saba torsdag morgen kl 0700 etter å ha motorseilt 255 nM fra St. Lucia. Vi brukte 39 timer på den vindstille overfarten. Ifølge Lonely Planet skulle Saba være et lost paradise. Det stemte IKKE. Det var gravemaskiner og steinurer ved havna. Ingen strender. Dyrt som fy. Litt dårlig sikt under snorklingen (som forøvrig var veldig bra). Vi kom oss imidlertid videre i løpet av noen timer og ankret opp i Road Bay på Anguilla kl 18 torsdag ettermiddag. Det var utrolig flott med grønt hav og havskilpadder ved innseilingen. En flott sandstrand og en gourmet restaurant som akkurat hadde åpnet. Vi koste oss virkelig. Pga tidsklemma vi er kommet i må vi imidlertid videre allerede idag fredag. Vi tenker å ta en stopover på Sandy Island og / eller Prickley Pear på vei ut før det blir mørkt, og så nattseilas til Virgin Gorda på British Virgin Islands. Kanskje vi kan bruke seilene denne gangen....

Hilsen gjengen i paradis!

St. Lucia - Saba

2011-05-11T23:41:00.000+02:00

Under siste motorkjøring inn mot Rodney Bay den 4. mai røyk motoren og Nora måtte taues inn og ble satt på land for reparasjon av Volvo'en. Pakninger i drevet hadde røket og foråsaket vann i girolje, samt at gass mekanismen i regulatoren hadde røket. Volvo mekanikerne på St. Lucia virket veldig kompetente og de fikk reparert motoren slik at den fungerte, men det må et lengre opphold til for å gjøre en permanent reparasjon (uten å gå i detaljer). Kerstin og Ståle ankom med lille Aslak på 11 mndr lørdag den 7. mai. Båten sto på land og det var 30 grader og helt vindstille. Enorme mengder mygg og kun en liten vifte. Aslak så ut som en nålepute dagen etter stakkar. Søndag tok vi inn på hotell sammen med Elin og Truels som seiler sammen med oss på denne turen. Det var helt nødvendig og veldig deilig med aircondition. Båten kom ikke på vannet igjen før tirsdag og vi var klare for å sette seil kl 16 lokal tid tirsdag ettermiddag. Problemet var imidlertid at det ikke var noe vind. Siden vi har blitt flere dager forsinket fra St. Lucia har vi besluttet å hoppe over en rekke av de flotte øyene som ligger på vår vei. Første etappe blir helt til Saba som er en strekning på 255 nautiske mil. Det har vært nærmest vindstille med unntak av noen timer natt til idag. Motoren har derfor vært i bruk det meste av tiden. I skrivende stund er det 30 grader og vindmåleren viser 0,0 true wind. Havet er helt blikkstille. Vi motrer avgårde i ca 7 knops fart og tar livet med ro. Aslak har omsider sovnet med en vifte som barnevakt. Fiskestengene er fortsatt rakryggete. Vi passerer i skrivende stund Guadeloupe og regner med å være i Fort Bay på Saba i grålysningen torsdag den 12. mai. Ikke mange seilbåter tar turen om Saba pga mangel på sikre havner, men det er meldt godvær, så vi tar sjansen. Saba er en gammel vulkanøy og det er visst ikke en eneste strand der, men det skal visst være en veldig koselig og spesiell landsby med "lilleputt-preg" og fargerike hus. Fint å snorkle og dykke. Kun 1500 innbyggere på hele øya som er en av de nederlandske antiller. Så hvorfor valgte vi å seile til Saba? Nei, det var vel på trass vil jeg tro. Vi har jo med oss Kerstin Anine...... Antakelig seiler vi videre til Anguilla dagen etter. Det er visst heller ikke så vanlig, men igjen har vi med noen som har veldig bestemte meninger.... Sukk. Skippern trives overalt, så what the hekk. Godt at motoren og kjøleboksen ser ut til å virke. Verre er det med navigasjonslysene som har tatt kvelden alle sammen bortsett fra akterlanternen. Ut på tur...aldri sur.

Varm hilsen fra

Elin, Truels, Kerstin Anine, Aslak og Ståle

Chaguaramas - Rodney Bay

2011-05-05T06:22:00.001+02:00

17. april 2011

Endelig er familien Thurmann/Øynes (Snorre (Kaptein), Anne, Sofie, 9 år, Johannes, 11 år og Ellef (broren til Anne)) fremme i Trinidad etter flytur med overnating i London. Nora Simrad ligger på land i Peak marina. Planen er at hun skal sjøsettes i morgen. Det blir to varme netter på land. Snorre har etter beste evne forsøkt å sluttføre diverse arbeider som ble iverksatt av Jan. Resten av familien har turet rundt på diverse severdigheter, strender med mer. Kl 1500 19. april får vi Nora på vannet og bort til Crews inn. Resten av arbeidet kan utføres derifra.

21. april.

Planen er å gå nordover mot Grenada i natt. På vei ut koker motoren L. Vi seiler inn og får bistand fra Peak med en Volvo Penta "ekspert". Kjølevannsfilter og pumper er montert feil mener han, legger om til direkte inntak og det fungerer greit. Når vi endelig kommer av gårde ca. kl. 1700 går vi direkte til Grenada. Synes det er kjekt å teste båten i dagslys. Frisk vind fra nordøst kvelden og natten gjennom bringer oss til Grenada etter ca. 15 timer. Alt fungerer ok. Sjekker inn på Grenada og legger oss deretter i bukta ved Hog Island. Vi har Hog Island som base under oppholdet på Grenada, bl.a. med bading, snorkling og en rundtur på øya hvor vi besøkte en sjokoladeplantasje, bader i waterfall med mer.

25. april

Gjennomfører en fin 9 timers seilas fra sydspissen av Grenada til Carriacou hvor vi sjekket ut dagen etter. Tenkte vi skulle spise ute ankomstkvelden, men det meste var steng pga lavsesong eller man måtte forhåndsbestille mat. Etter noe leting fant vi et hotell hvor de "skrapte" sammen litt fisk, kylling og lam. Vi var helte alene på restauranten helt til en annen seilergjeng dukket opp, og selvfølgelig var disse norske.

26. april

Sjekker inn i landet St. Vincent & Grenadines på Union Island (kun 45 minutter fra Carriacou). Spiste og koste oss. Overnattet på anker i havna, nærmest en naturhavn bestående av et beskyttende rev. Tiltross for vind og sjø rett fra Atlanteren lå vi rolig i ly av revet.

27. april

Fra Union Island så vi rett over til Palm Island, en liten øy med fin strand og palmer. Dette måtte vi sjekke ut. Med østlig vind var det greit å ankre. Stranden svarte til forventningene, fin stand med rent og klart vann. Etter lunsj gikk vi til Tobago Cays. Dette viser seg å være turens absolutte høydepunkt (i hvert fall om man er glad i snorkling, skilpadder, rokker, akvariefisk, klart blått vann, rev, med mer). Vi tilbringer flere dager her med et lite opphold på naboøya Mayreau i Salt Whistle bay hvor det var en veldig fin strand. Her fikk vi oss også en spasertur inn til landsbyen hvor vi skulle på "supermarked".

1. mai

Vi må dessverre forlate Tobago Cays. Ellef skal fly hjem til Norge fra Canouan via St. Lucia den 2. mai. Canouan ligger kun en liten time nord for Tobago Cays.

2. mai

Ellef mønstrer av og Snorre må være med for å sjekke ham ut av crew-listen. Vi beslutter samtidig å sjekke ut av St. Vincent & Grenadines. Etter frokost går vi til Bequia hvor vi overnatter. Det regner bøtter og spann fra vi legger til og frem til neste morgen.

3. mai

Snorre og Anne står opp i grålysningen (ca. 0530) forberedt på en lengre seilas mot St. Lucia. Det viser seg å gå raskere en forventet, selv om det var lite vind vest for St. Vincent. Vinden lå mellom 18 – 23 knop. Vi gikk for fulle seil og ballasttankene ble brukt for første gang for oss. Vi suste forbi det som var av båter J. Ble møtt av et kraftig regnvær på sydspissen av St. Lucia ca. kl. 1330. Bestemmer oss for å ta kort lunsjpause drivende i bukta mellom de to kjente toppene Petit og Gros (Pitons). Etter lunsj går vi til Marigot bay hvor vi er i skrivende stund.

PS! Nora har fortsatt klistremerker fra CapRio 2011 på, noe som synes å imponere!

-Det er vel ikke opptil oss å fjerne disse heller.

For øvrig er ror og sveisearbeidene inspisert med jevne mellomrom og det ser bra ut.

Snorre og Anne

Trinidad - St. Lucia

2011-05-01T17:24:00.000+02:00

Etter en omfattende og kostbar vedlikeholdsperiode på Trinidad er nå Snorre, Anne, Johannes, Sofie og Ellef på vei fra Trinidad til St. Lucia. etter 4 dager som gikk med til å avslutte vedlikeholdsarbeidet som Jan Evang tappert hadde satt igang uken før kunne de sette seil mot Grenada torsdag 21. april. Seilasen gikk fint og etter noen dager på Grenada seilte de videre til Carriacou.

26. april skriver Snorre:

Forøvrig ankom vi Carriacou i går ettermiddag (25.april). Fin 9 timers seilas fra sydspissen av Grenada. Går videre til Union Island i løpet av dagen.

Dykket også ned og sjekket ror og sveisearbeider. Etter mitt syn så alt bra ut.

Torsdag 28. april skriver Snorre:

Alt bra. Gikk fra Union Island i morges. Sjekket inn i går med immgrasjon og toll ( også her en papirmølle uten like, blåpair i 6 eks, alle slags spm mm, hva med et Schengenlignenede opplegg.........)

Fra Union gikk vi 10 min til Palm Island, en fantastisk sandstrand og perfekt når det blåser 20 knop fra øst. Noen timer opphold på Palm, og deretter rett til Tobago Cays, ca 40 min fra Palm. Hele familien har snorklet siden vi kastet anker ca. kl. 1330. Helt fantastisk, fikk neste ikke opp barna (og Anne). Sikkert sett 10 skilpadder og 5-6 rokker. Selvom det blåser jevnt 20 knop fra øst er det nesten ikke bølger. Vi kommer helt sikker til å bli her noen dager, trolig frem til Ellef (crew og bror til Anne) mønstrer av på morgenen den 2. mai. Han har fått flybill. fra Canouan Island (liten time fra Tobago C).

Når det gjelder flere ting å skaffe til veie kommer jeg sikker ikke over alt som bør skiftes eller oppgraderes. Når det gjelder høytallalerne i cockpit fungerer de fint (også ute), Kakkerlakker, ja har sett flere, men har gasset båten et par ganger. Forsøkte å få tak i et par kakerlakkfeller, uten hell. Det er forsovidt ganske varmt, og det plager oss mest på natten. Kjøpte en 12 volts vifte og den fungerer godt så lenge man ligger i nærheten.

Snorre

Re: Approacing Trinidad

2011-04-07T14:54:00.000+02:00

We arrived Tobago late the 3rd, but did not drop the anchor until daylight the 4th. Custom and immigration in Scarborrough went OK, and we had a look at the town, got horizontal meals and the skipper got rid of his beard for less than 20 NOK.

The 5th we went a little west and moored up in Store Bay, a very nice and quiet place.

We had two dives on the Buccoo Reef with a local diving center. A nice trip across the reef and fine dives wher we saw turtle, coral snake, murenes, linguister and lots of other things.

We also got our washing done, and we even had a shower. We did however not get any airline tickets. It looks like British Airlines is full. We will have a look at the p)roblem in Chaugaramas.

The 6th in the evening we went to a very good resturant and had linguster and lots of floating stuff. At 04:00 in the morning we weighted the anchor and went westward. We all felt a little seasick then.

We can see Trinidad now, and have 25 nm left to the dragons mouth. We are proceeding according to schedule.

Approacing Tobago

2011-04-02T14:04:00.000+02:00

Then we are in Guyanaen waters after a tremendous ride. We have done 873 nm in 4 days, with one reef and reduced genoa, and even if the wind has calmed a little are we still having good speed.

The sea has been rather rough, and one of the supports for thr oven gave in, but the gas hose held, so it was no real dammage. At present we have just secured the oven until smoother wathers, since we have only 300 nm left, and we have lots of food that does not need to be heated. Bread is still fine :-)

9,1kts as a 4 days average is not bad for an old, overweight lady and a crew consisting of one young girl and three geriatics. Talking about girl, Tina the matros is 40 years old to morrow, and we have a bottle of red vine. It looks like Nora has a thing for female aniversaries. Jan, the chaptain, Per the first-mate and Anne the admiral will see to that she is duely celebrated.

The Surinam navy was setting a huge floodlight on us last night. They probably wondered who was out here in this weather. Else we have only seen two other boats the whole jouney.

Looks like we will come to Tobago during the night, but the 4th is well within reach, even if we have to motor against the current.

Trade winds

2011-03-31T06:21:00.000+02:00

Then we are out of the doldrums and we are enjoing a nice trade wind which gives us good progress. We are, at present, north of Belem (Brazil) and east of Cayenne (French Guiana). Here they are sending up sattelites, since it gives a good start due to the turning of the earth, and we hope we will not be hit by any first- or second stages (small change though)

We have ca 800 nm left to Tobago wehere we will have a stop. We are well past half way, and have been out for a week.The speed, at present is around 200 nm/24hours, and our best is 214 nm/24 hours, which means that the skipper must buy a round on the first bar.

Lots of flying fishes, and we are having filets of it to breakfast today. We have tried a little fishing, but with no luck.

So, everything is well on board, and we look forward to a shower in ca 5 days.

Nora

Tina swimming in the doldrums

2011-03-28T15:34:00.000+02:00

Still doldrums

2011-03-28T15:27:00.000+02:00

Well, the average speed is low. We have everything from a speed where we could swim faster than the boat to one squall where we actually had to take a reef. We have crossed the equator, and it is a relief to see that the wind now blows in the correct direction around the local low pressure fields. We have pressed on northwise to get faster out of the metrolocical chaos, and we are 220 nm from land (much more than Bergen-Shetland). We have 1427 nm left to go, and our progress have been made by means of diesel, sail, and a mayor contributor has been the Guiana Current. In 24 hours we hope to be through the doldrums and we can avoid the flapping of sails in 2-3 m omnidirectional swell, and all the rain.

Even if we have to stop in Guiana to top up diesel and provisions we will reach Chaugaramas within April with good margins, we hope. We also hope that we will find some trade wind and get somewhat greater speed. Not having to go north will also give us a greater speed made good.

Lots of dolphins and flying fishes and a strange pair of bird has ben following us, so we are not alone. Last night we were overtaken by a big bulc carrier, and she came so near that we had to adjust the course 20 degrees to be on the safe side. We were lucky to have good visability (and manouvring speed) at the time.

Everything is well on borard, and we still have an abundance of eggs and bacon.

Doldrums

2011-03-25T19:48:00.000+01:00

Then we have left Natal after having been around in a lot of different offices and shops. We have provisions for 14 days and a possibility to go ashore somewhere if neccessary..

We are in the ITCZ as the pros call it. In everyday English doldrums. This night it was thunder, lighting and it rained like a waterfall. We had to use the engine all night. The sprayhood was leaking and evrybody got soaked. We have to have people out and keep a good lookout all the time since it is a traffic area. A visit to Rocas was abandoned since we were not able to get more than 3 kts out of the engine in that direction at a deacent RPM, and it would take 2 extra days.

We sailed a few hours on Friday around lunchtime, but now it is dinner (storm soup) and we have had a bath at 2378 m. We are engine powered again, and everything is working out fine. We expect to be through this weather in 4 or 5 days and can sail on.We have 1836 nm left to Chaguaramas.The GPS predict 08.04.20011 (1800 RPM).

Nora

Rio - Natal

2011-03-23T15:48:00.000+01:00

Rio de Janeiro - Natal

Nora's nye mannskap - Arne, Alf, Nanna og Erik - gikk ombord lørdag 19.2 ved Rio's eksklusive yachtklubb med ny gummibåt i bagasjen. Det var stas å komme til den premierte båten som alle kjente, men seilasen over Sør-Atlanteren hadde satt sine tydelige spor. Det ble flere dager med nødvendig vedlikehold og reparasjoner enn vi hadde regnet med. Men vi rakk også å få med det viktigste av Rio: Sukkertoppen - bading og spising på Copacabana og Leme samt den livlige bydelen Lapa.
Nora la ut på den første, korte etappen til Cabo Frio om kvelden torsdag den 24. Kraftig motstrøm, motvind og stampesjø ga toppfart på under 4 knop, selv med både motor og seil som fremdrift. Og motstrøm og motvind ble dessverre gjengangeren de neste tre ukene. Capo Frio ble en hyggelig overraskelse med flott badestrand like ved båten så vi valgte å bli over en dag.
Søndag 27. februar flyttet vi oss til Buzios og etter sightseeing og sen lunsj la vi ut mot Vittoria, som vi ankom tirsdag morgen - hyggelig by der vi møtte andre seilere på tur, en sjelden vare langs Brasils kyst (Vi møtte 5-6 seilbåter underveis på tre uker).
Neste stopp ble de forgjettede Abrolhos-øyene, men det ble nedtur pga svært urolige ankerplasser og uklart vann. Det holdt derfor med en natt og noen morgentimer før vi satte kursen mot Salvador med noen timers stopp lørdag ved Ihla do Campinho. Spesialiteten her var stuet "landkrabbe" som smakte utmerket på en strandbar der lokalbefolkningen feiret karneval med vanvittig høy musikk og godt humør. Synd vi ikke hadde tid til å utforske området nærmere. Vi kom til Salvador ved soloppgang mandag morgen.
Og i Salvador var Karnevalet i full gang, med dundrende musikk til kl 5 om morgenen. Lydnivået ville fått norske russebusser til å skamme seg. Det store gate-partyet var langs strandpromenaden, og der gikk det visstnok vilt for seg - vi valgte den roligere varianten i Salvadors vakre, gamle sentrum der alle, barn og voksne (og pensjonister) kunne danse høre musikk og drikke og spise og hygge seg, det ble en fargesprakende opplevelse for oss nordboere.
Ingen jobber de fem dagene karnevalet varer (ikke dagen etter heller) så det skar seg med en planlagt reparasjon av autopiloten som lekket såpeglatt hydraulikkolje over badeplattformen. Men kreativ bruk av Sikaflex, ståltråd og plastglass satte en midlertidig stopper for sølet, og det holdt frem til Natal.
Mellom Salvador og Natal er det bare et par brukbare havner, neste strekk ble derfor over 350 nm til Porto de Suape der vi ankret opp tett bak revet og sov godt en hel natt uten vaktbytte. Videre neste morgen mot Jacare ca 150 nm lenger nord. Den lille landsbyen ligger noen mil opp elven fra Cabedelo. Derfra var det bare 85 mil igjen til Natal, og vi ankret opp utenfor yachtklubben som avtalt sent onsdag kveld den 16. mars.
Da vi sjekket inn på havnekontoret neste morgen, fikk vi beskjed om at båtens og mannskapets papirer ikke var i orden, og at hele mannskapet måtte møte på statspolitiets kontor kl 1500, og obs! korrekt antrukket i langbukser, ikke i shorts. Her ble vi bryskt fortalt at både båt og mannskap - i følge papirene som ble fyllt ut for oss i Rio - hadde oppholdt oss ulovlig i Brasil de siste tre ukene, og at vi skulle ha forlatt landet den 23. februar. Det tok noen timer før alle misforståelser ble oppklart, og vi kunne puste lettet ut med nye, fine stempler i passet og tillatelse til å bli i Brasil til vi skulle fly hjem igjen. Men vi måtte love å gi neste mannskap streng beskjed om å møte på samme politistasjon for å sørge for ny utklarering (husk langbukser).
Nå er Arne og Alf trygt tilbake i vinterland, mens Nanna og Erik fortsetter å utforske Rio Grande de Norte-området til fots, med buss og leiebil. Og det er 27 grader i badevannet!

Pictures from Rio

2011-02-27T18:22:00.000+01:00

Price giving!

2011-02-17T07:20:00.000+01:00

Winner on both line honours and handicap!

While waiting for the prize giving...

2011-02-14T09:43:00.002+01:00

OK, folks. Not much blogging the last days. We have been working on
the boat. Unpacking the container and putting all back into place,
trying to get the engine fixed (hardly any luck so far). Trying to get
land power (cleared today). Brought, transported, assembled and
installed new anchor chain. Fixing sails, Washing and tidying, running
around in shops and chandelers, etc, etc.

Now Nora looks like a yacht again, and we hope we can get the engine
working before too long.

Well it have not been all work. We have had baths at both Ipanema
Beach, Copacabana beach (To of the things on the list of tasks to do
before you die) . And we have done lots of bathing at the pool on the
yacht club.

We have also visited the Jesus statue and celebrated Sulettas 50 years
bithday. On the birthdayparty all the sailors took the cable lift to
the top of the Sugar Top. We had brought a model sailboat as a present
and put on correct name and sail numbers.

Tomorrow is prize giving. We still lack formal results.

And the 1st price is...

2011-02-06T20:01:00.000+01:00

The skipper and two carneval girls. (Skipper in the middle)

Nora

Crossing the finishline in Rio

2011-02-05T14:37:00.001+01:00

RIO!!!

2011-02-05T08:51:00.001+01:00

The last leg was a drag. The wind stopped, and we used nearly 3 hours on the last 7 nm. We managed to run the engine 40 minutes right before the finishline, and then ve got a little breeze and could stop the engine and sail across. Lots of platforms and FPSOs in the outside in the bay.

The finish line was easy to, find even in the dark, and after a while we had a visitor who brought beer, and another boat who could tug us in.

Now we are quite exhausted and will have some sleep and the beers before we do anything. The question now is: "What are the other cruising yachts doing?" We obviously have taken the line honour in our class, but two of the other yachts had vey low handicap.

Nothing can stop us now!!!

2011-02-04T18:31:00.001+01:00

We are blowing along the last leg now, 115 nm to go, and have an estimate of 06:00 tomorrow early singasong.

The genaker took a new beating, but the repairwork conducted by Per and Terje stood firm. It was the next panel that splitted. We had around 20 kts wind, and calm sea, so a genaker should be able to take conditions like this, but then, not all genakers have traveled around the world.

Just now we have power enough vith the 105% Genoa and the main. We are doing good speed with full windward ballast and the other crew shall be good to gain on Nora under these conditions. We have gotten a little 3m swell back, and the swinger actually can feel the depths here (131,8 m)

We are all out of Coke and beer, however we will have rice with eggs for our last dinner at sea, and there still is some instant soups and tins left, however, we look forward to a dinner at a nice little restaurant tomorrow with wine, dessert and the works..

We will come back with results and further info when the race office has chewed a little on the figures. We hope you all have enjoyed following Nora so far.

Chasing for victory!!!

2011-02-03T15:15:00.001+01:00

Still performing nicely in the potent breeze we have got.

The enging is running idle for the moment, producing 104 Amps. Everybody have their fingers crossed.

The only extraordinaire event is a mail from Seilsamvirket asking if we can do the Natal-Trinidad-leg while we are at it.

We enjoy sailing, however, we need a little firm ground unde the feet before we make a final decicion. Those of us who still have spouse and work will also have to make a few telecons.

329 nm to go! That is less than 10%.

Nora

Less than 500 nM left - calls for a little celebration...

2011-02-02T21:15:00.001+01:00

OK, we have had a nice progress last day, and we are approaching Rio. Today
it was rum and Coke in the cockpit when we had under 500 nm left. We
reported engine time to the race office, as we were supposed to by crossing
the 500 line, and we have used nearly all of our allowed 300 nm motor miles
and nearly all of our diesel.

We have just started the engine for charging batteries, and the rattletrap
is running very uneven, but it delivers a lot of Amps. We hope it will be
sufficient with only one more charging, on Friday.

It looks like the conditions are more or less the same all over the race
area, so it will not be easy to take a lot for any of the competitors in
the
cruising class. We are flying the genakker, and going right on. Still 462
nm
to go. Could be in Saturday if we have a little luck.

Blogg Wednesday morning

2011-02-02T09:11:00.001+01:00

Well, we should have been in Rio now, but we have still 545 nm to go. Our
best ETA now is Sunday.

We are about to start for a little charging, but it will be less than an
hour. When we load up to a mare 12 volt, we will have the best efficiency.

A nice, fine stary night with only one insident. Suddenly the rudder was
stuck, and we did a 360, sail and crew flapping in all directions. It
showed
to be a 0,5 liter bottle of water that has sneaked into one of the
drainholes in the steering column base and found its way into a blocking of
the steering mechanism.

It is a proof on how important it is to keep the cockpit floor clean and
not
have bottles, shoes, rags or other things rolling around. It was a luck
that
it happened out in open sea in calm weather. If it had occured in bad
weather or in a crowded marina it could have been most serious. At the
crack
of dawn we will inspect the confined steering-areas for other ingressions.

And the sea temperature is down to 27,5 degrees (brrrr)

Waiting for the breeze...

2011-02-01T21:17:00.001+01:00

A very lazy day. We understand from fragments from other boats homepages that all lack wind and are awaiting for the prospective strong breeze.

However, it is not so bad. We are tanning and bathing, it is clear that we are coming nearer to the equator. It is really hot now, and the water temperature is 28 degrees. Not bad.

We saw some life today. A huge damper went very near past us. We winked and took photoes. The other boat once had been white, and obvious it had more need for maintainance than Nora.

We also have made 2 bread and read through the skippers pack once more. The workshop took a day off.

We have only 18 nm engine time again, and we will spare that till near the landing. We do not have much diesel left, about 30 litres, and we will use them for charging and see if we have enough left to get to the quayside. In order to save energy have we started hand steering, and we have stopped the fridge. It is a nightmare to start the engine and set it for charging. Need two mechanicks, one handyman and a lot of swearing. We hope that charging every other day is enough.

607 nm to land, more than from Stavanger across the Northern Sea to Banff and back again.

Workshop in the middle of the South Atlantic.

2011-02-01T05:10:00.000+01:00

Well, this boat is more and more looking like a floating workshop. We have
managed to make the engine run all night, and at 02:00 we are having an
engineering- and a strategy-meeting for the last 698 nm.

We could not fix the regulator, cause it was sitting in a place we have no
access to with the limited amount of tools on board. We also have
absolutely
no Volvo spareparts for this equipment, and it is unlikly that a bent
clothhanger and some tape will do the trick.

Instead we tried to regulate the engine with the stop-valve that cuts the
diesel when we engage it. We dissembled a cut off solenoid driver, and
replaced it by some wires, and used those to regulate the diesel flow. A
little cumbersome, cause this valve is meant for on/off only and have a
very
bad curve for regulating, but we managed to make it run on 2200 RPM. We
talked to a Volvo mecanickal engenieer who said that our solution was most
akward, but it could work. We should be caucious about to early ignition,
run at low setting and hope the best. He strongly recomended sailing, and
as
little use of the engine as possible. If we only could find some wind.

The engine looses some oil through the hole where the magnet solenoid sat,
but else it seems like running fine. And we still have 4 litres oil
somewhere...

Hans is doing a great job on the engine, and Per is optimistic about the
wind tomorrow, so we are still in the race. The other boats in our class
have appearently used their engintime and have trouble in these conditions.

1 boat has crossed the finnish line....lucky devils, probably already had a
shower and a horizontal meal and enjoying their first rum and coke.

P.S.

2011-01-31T09:27:00.000+01:00

For you who wonder why we are talking about diesel and engine RPM : The reason is that it is permited to use the engine for propulsion up to 300 nm in this race to cope with areas with little or no wind.That means that we are currently using the engine for propulsion while we are praying that the wind will return before we have used all of our motoring allowance.

phm

Monday, January 31

2011-01-31T07:19:00.001+01:00

A little frustration is in the coming. No wind, but a stunning stary sky, and the stars are mirroring themselves in the water. To the North we actually see the great dipper (upside down though) and Archtus in the Bootes with Spica a little higher up. Behind us the morning star, Venus, is clear and bright, climbing upp to tell us that it is soon time for a new shift. To the South the Southern Cross is high and bright, and we see one of the Magelianen clouds and one of the guiding stars.

In the front, Orion is taking a morning bath. We are, at present, steering between the two dogs, Sirius and Procain, and we see The Twins, Castor and Pollux. It is an abundance of stars, and it is a pity that we do not have starmaps. This should be sent down with the next crew.

We are on the last gas bottle now, and calculations show that it will last until Saturday. From then we will have to chew raw spagetti. We have 70 liters of water, enough for drinking, however the hygiene will suffer. We have 100 litres of diesel, and that should be just sufficient when we have reduced the RPM to 2400 (and consider 2300). We must save a few droplets for charging and to get in from the finish line also. And then we have enough foot to feed the whole Norvegian Army for a fourthnight.

793 nm left. Rio, here we come!

January 30th. Great news for the Skipper!

2011-01-30T14:58:00.001+01:00

The wind is lousy, we have tried to contact Aeolus and get him to send
Zrphyr or or a similar South Atlantic wind, but no luck so far. We try to
be tight on the engine time, starting and stopping it and jumping from one
cloud to another. This goes very slow, couse we cannot use the genaker
under these conditions. It falls down every 30th second.

The engine is causing us some trouble. It looks like it has trouble with
the heat. Some of the solenoids must be replaced in Rio. We drive with
open doors in the engine box and we shall check fan and filters and colant
niveau in a few hours. Now several crew is sleeping due to a cumbersome
night. We are using a lot of fuel. The good news are that our batteries
are fully charget all the time.

Todays big news is that the skipper got his long awaited grandchild no 7
(Ronja) two days ago. Mother and child is OK and the skipper is recovering
nicely.

Approaching Sunday, windless Sunday...

2011-01-29T22:02:00.001+01:00

We should not complain, blue sky and 25,2 degrees in the water.

But then it would be nice with a little wind also.

Today we took a bath and we considered starting fishing for a fresh tuna,
but then the engine was started in order to move. We have less than 1000 nm
to go, but the next 600 can be tricky.

The code &#% was checked and was found in perfect order.

We baked a bread today, our own bread is the best in the whole southern
hemisfaere, and we had a very good dinner with pork, squash, canned
tomatoes
and mashed potatoes. It is also good to do some organizing of the ancient
food storages in this boat. The pork was obviously from Thailand, and the
tomatoes from before we entered into the locks in Pannama. See what
tomorrow
brings.

By accident, we also opened a box with decofeïnated cofee, and we made, and
served coffe from it. The rest of the box is sealed and stored in a remote
place
where we do not risk to do the same failure again.

976 nm to Rio!

Update 29th January

2011-01-29T17:02:00.001+01:00

We have had a terrible night with all kind of diffrent winds. From 20 to 160 degrees and from 3 to 20 kts. The code &#% is flying like a genaker now, but the wind is too lazy and we have to seek the sqalls to move. We consider use of the big genoa, but will see if things get a little more stabile.

Today we will see another important milestone. Less than 1000 left. It is due in a couple of hours. The met cannot promise us any better wind, so we will probably use the best of our engine quota tomorrow and Monday.

Sit ups and smoke cut is going fine. We still have supplies, but this is moving slowly and we have fallen down to third place in our group :-( We are first on scratch, however all boats are moving slovly and this is in favor of the ones with the lowest handicap.

Saturday

2011-01-29T09:10:00.001+01:00

A frustrating night. The wind is decreasing. It varies from 110 to 140 degrees , and from 6 to 12 kts. A rare mini-squall may add a few kts and deliver a teacup of water. We are rolling in the small waves, and going right through the foresail when the wind drops. Just now you are happy when you can deliver the foirsail standing to next on duty.

Very low speed over ground, some set and drift 80 degrees to port, less than 5 kts SOG , and we have one hand on the starter key.

We hope to achieve the milestone: 1000 nm to finishline to day (49 nm left).

We still have 250 nm engine use to be utilized.

Nora, the oceancrosser.

Skipper with an attitude

2011-01-28T15:16:00.000+01:00

The skipper is taking his turn at the helm. We have 25,2 degrees in the water and hot enough in the air. (Eat your hearts out)

Blogg 28th January

2011-01-28T15:10:00.001+01:00

Today we are crossing 22 degrees 42 minutes west, which is deemed to be 1/3 left, and the crew is preparing a small and deacent celebration. On earlier crossings at this stage they usually writhe things like "never again" in the ships log, and then everybody signs it. Here they are already asking "when is the next race?"

But then it has been very smooth this far. Not even a gale warning and flat sea (knock, knock on wood). Even so, we have to pack the code &#? in a quilt cover since all sacks are full of remains of what used to be sails.

One of the main winches on the ruff roof got stuck and has also taken a small beating, but we have done some corrective actions and it is probably ok to Rio. Everybody must remember to use gun oil only on the gears and no grease.

Suletta has had a littel flu, and she was sweating a lot. Liquid was creeping down her back and over her slampenstempfel (hello Klaus!), but she is better now and tells everybody that she also is enjoying the voyage. She is on deck for more tanning just now.

Still 1145 nm to go and the weather forcast tells us about long quiet periodes the next days. We will probably use some of the engine allowance during the weekend.

The so called "Code &#%".

2011-01-27T14:19:00.001+01:00

The repaired genaker is used as a spinnaker. Not optimal but better than nothing.

Update January 27th

2011-01-27T14:15:00.001+01:00

Soon a big milestone for Nora will appear. She will pass 50 000 on her log.
She has probably gone a lot more than this, the log may be zeroed or many
have sailed with the plotter off, but this is our official mileage.

We are sailing with spread sails while we are working on the hydraulic
system. Hans is doing a good job on the mecanics while Per and Bjoern is
alternating at the rudder. Suletta is also taking her turns with the helm,
but just now she is baking bread. She miss her children and her cellphone.

The fault was actually a broken cable to one of the brushes on the
hydraulick engine. Our soldering iron is made for electonicks, and to small
for a job like this, but we managed to solder it with a big screwdriver we
heated on the stove. Now the driver runs and Hans is putting it all back in
place.

We found a bottle marked "gear oil", but it is certainly not hydraulic oil.
Looks more like soya oil. We will throw it out to be on the safe side.

Next job is the bilge pump. We have to change the membrane. We have a
repair
kit. This is worse than having 3 old cars.

Thursday 27th January

2011-01-27T07:39:00.000+01:00

Lots of mechanickallities. Trouble with the engine, the computer and the
autopilot. Handsteering through the night. The recervoir was empty and the
pump sucked air. We are out of hydraulic oil and must borrow some from the
engine gear and replace the latter vith engine oil. Should be OK untill
Rio.
Bleeding the system is a nightmare and will be postponed until sunrise.

We managed to fix the engine, it was a loose cable on a solenoide behind
the
engine.We can live with the computer as is.

And at sunset some of us saw a fantastic sight. The sun grew a lot in size
and changed colour (green flash?).

Else the days are passing by. No dolphins, no whales and no flying fish
exept for a few who has been found on deck. A few birds are around. We also
see bigger ships crossing our path.

1329 nm to Rio. We have started to look forvard to a shower.

Day 12, Wednesday. Summery from Suletta.

2011-01-26T13:20:00.001+01:00

I tried to have a nap at around 5 pm yesterday, but suddenly realised that
I
was more aware of the sea crashing against the side of the boat by my ear,
and for the first time I really thought about what we are doing here - like
David Bowie's song in Ziggy Stardust, I felt like Major Tom, sitting in my
tin can, not far above the earth, but far above the ocean bed, kilometres
below us, and that the majority of people on earth would fear that
tremendously, but I was thinking differently..

I was in tears most the morning, with the poor men not knowing what to do
with my sad face, until I asked Hans to please come to the rescue and try a
move to get my back snapped into place like my chiropractor would do - we
half killed ourselves laughing in the process, cause it meant he had to
come
crushing down on my folded arms over my chest, and at the same time have
his
knuckles in my back to assist the bones, and well, three crackling sounds
later, and it seemed better. Jan then tried to stretch my neck out by
pulling on my head, almost pulling my ears off, more laughter.

Some excitement during the day was caused by Ciao Bella lying further north
to us perhaps needing assistance with her failure to start engines, and we
changed course in their direction as we were called upon to be ready should
the need arise, to help her. By late afternoon, we got a mail to thank us
for our willingness to assist, but that they were fine - they must have
engineers like ours on board???

Jan gave us a bit of a scare this morning with his sugar levels at very low
levels, and when I saw him not looking too great I called Per who gave him
a
Coke, and within a few minutes he was up to his usual mischievous self.

Bjorn is getting more and more the seafarer every day, and looks like a
Brazilian with a brilliant bronze tan. Per makes sure the kite flies
well -
after all a baby he cared for for days before letting her fly. Hans
suffers
from sore lips - under cooler conditions such lovely full lips must have
their sex appeal, but under harsh sunlight they are taking a beating.
Terje
is getting over his sniffles and has passed it onto me - what next?? I
started off with gusto, and for the last two days have been feeling so
useless with pains and aches.

We have decided to motor a bit today, seeing as we have 300 nm to use, and
the wind is rather still today.

Rio seems closer, yet so far still. We are needing baths and fresh water
toothbrushes!! Or maybe I am just being a girl, and the men revel in the
sweaty existence.

Update Tuesday 25th.

2011-01-25T08:35:00.001+01:00

First a correction to yesterdays blogg. There are no 50 years old giggeling
teenagers on board. The correct figure shall read 49 years.

Pasing 12 degrees 28,9' W and thereby going against land on the American
side was duly celebrated with a dinner (bacon and macaroni) and dessert
(tinned fruit with vanilla sauce) The artists were Hans and Suletta.

We sounded the foghorn and had a small toast in Rum and Coke and a glass of
white vine each.

The code &#% is working eccelent with a 45 degrees shearing, and we used it
until 03:00 in the morning when the wind was a little dansing around. We
will not take any chances since we are absolutly and completly out of tape,
needles and glue after last overhaul.

We see that Hot Ice is handicaping itself up in the lead in group B and
will
work out a plan for regaining the position.

Half way!

2011-01-24T17:08:00.001+01:00

The wind was a bit lazy today, and in order to reach the halfway mark, which is defined to be 12 degrees and 28,9 minutes W, we started the engine and run on fossile fuel for about 2,5 hrs.

It was hot, and we took down the main to inspect the halyard to see if it needet to move the gnawing point, but it look fine.

The skipper used the opportunity to take his annual bath with a giggeling, female, 50 year old, teenager watching.

After this we tried out the new genoa. News about how it went and the halfway dinner will follow shortly.

Nora